Lymfom - Φ

Disse, for lymfom mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.

Anamnese: Autoimmune sykdommer? Immunsupprimerende behandling?

Aktuell: Symptomer fra koagulasjon- el. immun- system? B-symptomer? Svulst?

Funn: Allmenntilstand. Glandulasvulst? Forstørret milt?

Suppl. us: Hb, EVF, TPK, LPK, diff, CRP, SR, ALAT, LD, ALP, bilirubin, Krea, urat, Ca, Alb. Ev. biopsi / RTG.

Vurdering: Pakkeforløp for lymfom på grunnlag av...

Obs!: Ev. svar fra RTG / CYT  legges ved henvisningen. Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Anamnese: Autoimmune sykdommer? Immunsupprimerende behandling?

Aktuell: Symptomer fra koagulasjon- el. immun- system? B-symptomer? Svulst?

Funn: Allmenntilstand. Glandulasvulst? Forstørret milt?

Suppl. us: Hb, EVF, TPK, LPK, diff, CRP, SR, ALAT, LD, ALP, bilirubin, Krea, urat, Ca, Alb. Ev. biopsi / RTG.

Vurdering: Pakkeforløp for lymfom på grunnlag av...

Obs!: Ev. svar fra RTG / CYT  legges ved henvisningen. Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Filterfunksjon og gradering av mistanke
Ved mistanke om kreft bør fastlege ta blodprøver.
Ved klinisk mistanke om kreft kan fastlege utrede selv . Merking .
Ved begrunnet mistanke henvises til pakkeforløp for kreft.

 Kriterier for henvisning til Pakkeforløp
Begrunnet mistanke om Lymfom oppstår ved én eller flere av følgende situasjoner :
  • En eller flere forstørrede lymfeknuter > 2 cm uten annen forklaring
  • Påvirket allmenntilstand, spesielt nattsvette, feber og vekttap, i tillegg til forstørrede lymfeknuter
  • Pasienten som har vært undersøkt radiologisk på grunn av uklare symptomer og der disse undersøkelser gir mistanke om lymfom
  • Biopsi av lymfeknute eller svulst viser lymfom
Kommunikasjon - Pasienten skal informeres om:
  • Den begrunnede mistanke for kreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer.

Søk i NEL for "Lymfom"


Andre profesjonelle Vis 33 treff »

Sykepleie

Kilde: Helsedirektoratet - Oppfølgning og kontroller


Det er ikke utarbeidet lokal oppfølgnings forslag for denne tilstand.
● Primær oppfølgningsansvar: Relevant spesialist.

Hensikten med kontroller etter fullført behandling er å:

  • Påvise eventuelt tilbakefall av kreftsykdommen
  • Påvise og behandle senskader etter behandling
  • Følge opp pasientens psykiske og sosiale situasjon og sørge for at de får den hjelp de behøver
  • Gi råd om sunn livsstil som kosthold, røykeslutt og trening for å bedre pasientens helse, redusere faren for senskader etter behandlingen, samt bedre toleransen for eventuell ny kreftbehandling der dette blir nødvendig

Den første kontrollen etter avsluttet behandling er vanligvis etter 1-3 måneder og innebærer bildediagnostikk for å gjøre opp status for selve kreftsykdommen. I tillegg kartlegges og behandles bivirkninger behandlingen har medført. Deretter er det normalt kontroller hver 3. måned de første to årene, så hver 4. måned det 3. året, og deretter hvert halvår frem til fem-års kontroll. Er videre kontroller nødvendig skjer disse på årlig basis.

Dokumentasjon for viktigheten av bildediagnostikk som røntgen thorax, UL-abdomen, CT og MR ved kontroller er sparsom. Slike undersøkelser bør begrenses til et minimum under oppfølging. Nærmere om retningslinjer for hvor kontroller bør foregå og hva de bør inneholde er beskrevet i det nasjonale handlingsprogrammet for lymfomer. PET/CT har ingen plass i kontrollopplegget for pasienter med lymfom.

Ved mistanke om tilbakefall/residiv henvises pasienten til nytt Pakkeforløp for lymfomer.

Avhengig av lymfom-type, komorbiditet, alder og aktuell behandling henvises så pasienten til lokalsykehus eller regionalt senter.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere lymfom, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt.

Pasienten skal informeres om resultat av undersøkelser. Er det mistanke om residiv informeres pasienten om utredning, behandling og prognose. Det oppfordres igjen til deltagelse av pårørende ved informasjonssamtale da dette kan være en god støtte for pasienten i en vanskelig situasjon.

Beslutning om behandling tas av onkolog eller hematolog eventuelt etter diskusjon i MDT-møte og i samråd med pasienten.

Pasienter som har gjennomgått behandling for lymfom kan oppleve redusert helse grunnet medisinske problemer forårsaket av selve sykdommen og bivirkninger/komplikasjoner etter behandling. Det kan være både rent fysiske problemer eller psykososiale problemer. Ved kontroller skal dette kartlegges, og pasienten skal tilbys hjelp som fysioterapi, psykolog eller henvisning til relevant spesialist ved mistanke om reduserte organfunksjoner. Ved behov for pleie og annen medisinsk hjelp hjemme eller ved institusjon må det legges til rette for dette.

Mange har behov for sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Fastlege er ansvarlig for videre sykemelding og søknad til NAV om arbeidsavklaringspenger og eventuelt uførepensjon. Gradvis tilbakeføring til arbeidslivet anbefales i mange tilfeller.

Opptrening er viktig. Rehabiliteringsopphold ved egnet institusjon vil for mange kunne ha en positiv effekt.

Det bør til enhver tid legges vekt på verdien av en sunn livsstil, inkludert å unngå tobakk, kostholdsråd og trening. Noen vil ha behov for henvisning til ernæringsfysiolog om det er problemer med næringsinntak, overvekt, tarmfunksjon med mer.

Pasientene skal ved kontroller etter avsluttet behandling få informasjon om tilbud vedrørende støttebehandling og rehabilitering. Det kan være fysikalsk behandling, ernæringsveiledning, psykolog, sosionom eller annen hjelp. Det eksisterer rehabiliseringssentra med gode tilbud som det bør informeres om og eventuelt søkes til.

Beslutning om nødvendige støttetiltak og behov for rehabilitering tas av den lege som har pasienten til kontroll. Beslutning tas i samråd med pasienten. Det kan være lege ved regional enhet, lokalsykehus eller fastlege.

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter. Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.

Pasienter i en palliativ situasjon og som har behov for terminalomsorg må få tilbud om et opplegg som både pasient og pårørende finner tilfredsstillende. Noen vil gjerne dø hjemme og da bør det om mulig legges til rette for det. Den palliative behandlingen skal være preget av verdighet, respekt og empati og gi optimal symptomlindring.

God smertelindring krever tett oppfølging og i noen tilfeller henvisning til spesialavdelinger for smertebehandling.

Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Avhengig av diagnose, behandling, resultat av behandling og andre faktorer gjennomføres kontrollene ved regional enhet, lokalsykehus eller hos fastlege etter retningslinjer beskrevet i det nasjonale handlingsprogrammet for lymfomer.

Beslutning om kontrollopplegg foretas av onkolog eller hematolog og følger retningslinjer beskrevet i det nasjonale handlingsprogrammet for lymfomer.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende skal pasienten informeres om behandlingen som er gjennomgått.
Videre skal pasienten forberedes på hva han/hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor han/hun kan henvende seg med eventuelle problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegg, hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres og tidsforløp.
Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling. Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.
Ved mistanke om residiv hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning
planlegges. Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.

Kilde:  www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 21.04.2019

Forløpstider i pakkeforløp for lymfomer

Tabellene viser forløpstidene i pakkeforløpet.

Forløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven § 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester.

ForløpsbeskrivelseForløpstid
Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling4 kalenderdager
Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas)14 kalenderdager
Fra avsluttet utredning til start behandlingMedikamentell behandling3 kalenderdager
Fra avsluttet utredning til start behandlingStrålebehandling10 kalenderdager
Fra henvisning mottatt til start behandlingMedikamentell behandling21 kalenderdager
Fra henvisning mottatt til start behandlingStrålebehandling28 kalenderdager

Det understrekes at i alvorlige tilfeller skal utredning og oppstart terapi skje raskere enn det som er skissert.


Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen
Kilde:  www.helsedirektoratet.no DIAGNOSEVEILEDERSist oppdatert: 21.04.2019

Lymfomer

1 Mistanke

Følgende symptomer eller funn kan alene eller i kombinasjon gi mistanke om lymfom:

  • Økt infeksjonstendens
  • Vedvarende feber av ukjent årsak
  • Blødningstendens
  • Blodpropp i armer/ben eller lunger
  • Utilsiktet vekttap
  • Nattesvette
  • Forstørrede lymfeknuter
  • Forstørret milt

Ved mistanke om lymfom bør fastlegen ta følgende blodprøver: Hb, Hct, Plater, Hvite, Diff telling, CRP, SR, Kreatinin, Calcium, Urinsyre, ALAT, LDH, ALP, Bilirubin, Albumin.

2 Filterfunksjon

Lett forstørrede lymfeknuter er en vanlig problemstilling i primærhelsetjenesten og i de fleste tilfeller vil ikke lymfom være årsaken. Fastlegen kan henvise pasienten til biopsi og/eller radiologisk utredning. Gir undersøkelsene begrunnet mistanke om lymfom, henvises pasienten til Pakkeforløp for lymfomer.

Er fastlegen i tvil om pasienten bør inkluderes i pakkeforløp anbefales kontakt med spesialist for rådføring.

3 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

En eller flere av følgende situasjoner gir begrunnet mistanke om lymfom:

  • En eller flere forstørrede lymfeknuter > 2 cm uten annen forklaring
  • Påvirket allmenntilstand, spesielt nattsvette, feber og vekttap, i tillegg til forstørrede lymfeknuter
  • Pasienten som har vært undersøkt radiologisk på grunn av uklare symptomer og der disse undersøkelser gir mistanke om lymfom
  • Biopsi av lymfeknute eller svulst viser lymfom

4 Henvisning

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for lymfomer. Det skal fremgå i henvisningen hvilke faktorer som utløser begrunnet mistanke. Henvisningen sendes til sykehus med spesialistkompetanse innen hematologi/onkologi.

5 Kommunikasjon

Ved henvisning til Pakkeforløp for lymfomer skal pasienten informeres om

  • Den begrunnede mistanken om kreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6 Risikogrupper

Immunsupprimerte og pasienter med autoimmune sykdommer.

Se også Pakkeforløp for lymfomer og Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer.


 Alle diagnoseveiledere Generelt om pakkeforløpSe alle kapiteler i veilederen
 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 21.04.2019
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved sykdom uten allmennsymptomer, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sykdom med allmennsymptomer som feber og nedsatt allmenntilstand.
  • Sykmelding lengre enn 2 uker kan bli nødvendig avhengig av lokalisering, mulig etiologi og behandlingstiltak.
  • Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon
  • Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
  • Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
  • De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid. Det kan derfor være positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
  • Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Se dette kapittel i veilederen Sykemelding- generell del Se alle kapiteler i veilederen